Ved valg av selskapsform må  man ta høyde for at de ulike selskapsformene etablerer ulike rettsvirkninger for deltakerne og mellom selskapet og deltakerne, og har ulike skattevirkninger. Tradisjonelt inndeles selskapene etter hvilket ansvar deltakerne har for selskapets forpliktelser. I denne artikkelen gis en presentasjon av hovedtrekkene ved de ulike selskapsformene.

Aksjeselskap

 

Et alternativ er å velge aksjeselskap (forkortet AS). Et AS er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier (selskapsvedtektene kan spesifisere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte «B-aksjer»). Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret velger daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi.

Et aksjeselskap skal minimum ha en aksjekapital på 100 000 kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

ASA - allmennaksjeselskap

Et allmennaksjeselskap (forkortet ASA) er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. I Norge kan aksjeselskap noteres på Oslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering på Oslo Børs, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere, antall aksjer og størrelse. Et selskap ønsker som regel å noteres på  børsen for å få tilgang til et større marked for aksjen og enklere tilgang til kapital ved en emisjon.

Både aksjeselskap og allmennaksjeselskap er egne skattesubjekter i motsetning til de ansvarlige selskaper.

Ansvarlig selskap

I et ansvarlig selskap har deltakerne som utgangspunkt et ubegrenset personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Deltakernes ansvar er som utgangspunkt solidarisk, hvilket får den virkning at kreditorer kan velge å forholde seg til en av deltakerne for hele sitt krav mot selskapet. Et ansvarlig selskap med solidarisk ansvar skal innholde betegnelsen ANS i firmanavnet. Deltakerne kan imidlertid velge å dele ansvaret for selskapets forpliktelser mellom seg, slik at kreditorer bare kan holde seg til hver enkelt deltaker for en fast avgrenset andel av forpliktelsene. Firmanavnet skal da inneholde betegnelsen DA. Et ansvarlig selskap må ha minst to deltakere.

Selskapsmøtet utgjør det ansvarlige selskapets øverste myndighet. Når ikke annet er avtalt er samtlige deltakere medlemmer av selskapsmøtet. I et ansvarlig selskap er det valgfritt om selskapet skal ha styre og/eller daglig leder. Dersom selskapet har styre eller daglig leder, skal disse som utgangspunkt være til stede på selskapsmøtet.

Kommandittselskap

I et kommandittselskap er et selskap med blandet deltakeransvar. Minst en av selskapsdeltakerne (komplementaren) hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser. Komplementaren kan være en person eller for eksempel et aksjeselskap. De øvrige deltakere (kommandittistene) har begrenset sitt ansvar til et nærmere fastsatt innskudd. Minst to femdeler av selskapskapitalen skal være bunden selskapskapital som skal innbetales til selskapet og som deltakerne ikke fritt kan disponere over. Komplementaren forestår forvaltningen av selskapet når ikke annet følger av loven.

Indre selskap

Et indre selskap er en betegnelse på et rettsfelleskap mellom parter. Det indre selskapet opptrer ikke utad som et selskap, og er ikke et eget rettsubjekt. Rettigheter og plikter for det indre selskapet tilordnes derfor deltakerne.

Enkeltmannsforetak - enkeltpersonforetak

Et enkeltmannsforetak (/ enkeltpersonforetak) er en virksomhet som utøves for en enkeltpersons regning og risiko. Et enkeltmannsforetak er ikke et eget rettsubjekt, og kan derfor ikke ha rettigheter og plikter adskilt fra eierens private rettigheter og plikter. Det fins ikke noen lov om enkeltmannsforetak, men enkelte regler i selskapsloven kommer til anvendelse også for disse foretakene.

Andre organisasjonsformer

• Tingsrettslig sameie – det tingsrettslige sameie er en organisasjonsform som i motsetning til ansvarlige selskaper oftere benyttes der andelseierne benytter tingen til eget bruk, og utenfor økonomisk virksomhet.

• Stiftelse – en stiftelse er et selveiende rettssubjekt hvor en formuesverdi er stilt til disposisjon for et bestemt formål gjennom en rettslig disposisjon f. eks et testament.

• Forening – en forening er en sammenslutning som er stiftet for å fremme visse formål på vegne av medlemmene. En forening kan også drive økonomisk virksomhet, men ikke slik at medlemmene som sådan får krav på utdelinger av overskuddet.

Advokatbistand innen selskapsrett

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker bistand til valg av selskapsform og etablering av selskap.

Kilder : Advokatfirmaet Arntsen, Wikipedia, Geir Woxholt ”Selskapsrett”, 2004, Gyldendal Rettsdata, lovkommentar.